Saynab er en bok skrevet av Eva Norderhaug. Hun forteller historien til Saynab, en tøff somalsk jente som kom til Norge i 1990, 12 år gammel. Hun dro fra borgerkrig og nød, men også fra sin mor og stefar. Forholdene i Norge ble ikke noe bedre, hun og broren bodde hos faren og stemoren deres. Faren var alkoholiker og fraværende, og til slutt ble det til at Saynab og broren hennes måtte bo hos fremmede slektninger. Dansen ble det som holdt Saynab gående.
Saynab forteller om hvordan det var å vokse opp i Somalia, hvordan hun ble pålagt plikter og hvordan de kulturelle forholdene i hjemlandet hennes var under barndommen henens. Særlig legger hun vekt på omskjæringen av jenter, noe som har påvirket hennes virkelighetsoppfattelse i senere tid. Dette flettes inn i historien om hvordan det var å vokse opp i Norge, gå på skole, skaffe seg venner, rasismen hun møtte og andre kulturrelaterte utfordringer.
Da jeg første begynte å lese boken, tenkte jeg at den rett og slett var kjedelig. Ikke nok en bok om hvordan det er å vokse opp med to vidt ulike kulturer? Det er få skildringer og "krydder" i språket, derfor er boken ganske enkel å lese. Etter hvert som jeg ble kjent med Saynab, skjønte jeg at hun hadde en tung historie bak seg og jeg fikk øynene opp for hva hun faktisk vil fortelle. Hun hyller verken somalsk eller norsk kultur, hun forteller bare livshistorien sin.
Det faktum at hun knytter enkeltsituasjoner til kjente personer som f. eks. Orji(Idol) og Benjamin Hermansen, gjør historien mer troverdig. Det hun forteller har faktisk skjedd i vår verden. Historien hennes er sterk og ekte, men dessverre mener jeg at begynnelsen og slutten på boken ikke lever opp til forventningene. Hun kunne fått mye mer ut av en bok som denne, selv om hun ikke har skrevet den selv.
Boken gir oss et lite innblikk i somalsk kultur og det er mange dagsaktuelle temaer som ligger under historien hennes, f. eks. kvinnediskriminering, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, men også atferdspsykologi hos personer som har opplevd krig og nød i en ung alder. En utrolig interessant historie, helt grei bok. Jeg vil helst ikke gi noen karakter, dette er en sann historie, hvordan kan jeg vurdere en annen person livserfaring:)?
Saynab forteller om hvordan det var å vokse opp i Somalia, hvordan hun ble pålagt plikter og hvordan de kulturelle forholdene i hjemlandet hennes var under barndommen henens. Særlig legger hun vekt på omskjæringen av jenter, noe som har påvirket hennes virkelighetsoppfattelse i senere tid. Dette flettes inn i historien om hvordan det var å vokse opp i Norge, gå på skole, skaffe seg venner, rasismen hun møtte og andre kulturrelaterte utfordringer.
Da jeg første begynte å lese boken, tenkte jeg at den rett og slett var kjedelig. Ikke nok en bok om hvordan det er å vokse opp med to vidt ulike kulturer? Det er få skildringer og "krydder" i språket, derfor er boken ganske enkel å lese. Etter hvert som jeg ble kjent med Saynab, skjønte jeg at hun hadde en tung historie bak seg og jeg fikk øynene opp for hva hun faktisk vil fortelle. Hun hyller verken somalsk eller norsk kultur, hun forteller bare livshistorien sin.
Det faktum at hun knytter enkeltsituasjoner til kjente personer som f. eks. Orji(Idol) og Benjamin Hermansen, gjør historien mer troverdig. Det hun forteller har faktisk skjedd i vår verden. Historien hennes er sterk og ekte, men dessverre mener jeg at begynnelsen og slutten på boken ikke lever opp til forventningene. Hun kunne fått mye mer ut av en bok som denne, selv om hun ikke har skrevet den selv.
Boken gir oss et lite innblikk i somalsk kultur og det er mange dagsaktuelle temaer som ligger under historien hennes, f. eks. kvinnediskriminering, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, men også atferdspsykologi hos personer som har opplevd krig og nød i en ung alder. En utrolig interessant historie, helt grei bok. Jeg vil helst ikke gi noen karakter, dette er en sann historie, hvordan kan jeg vurdere en annen person livserfaring:)?
"Asha og jeg tok hverandre i hånda og løp mot en av utgangene. Portene var åpne igjen nå, og vi stormet ut sammen med folkemengden. Bak oss hørte vi smellene fra soldatenes geværer. Så redd hadde jeg aldri vært før. Vi løp hånd i hånd så fort vi kunne. Plutselig falt Asha, og jeg måtte stoppe. Jeg snudde meg, fremdeles med hånda hennes i mi. Hun lå på bakken med blod på ryggen."
- Saynab - min historie
2 kommentarer:
Passe lang bokanmeldelse hvor man får et bilde av hvordan boka er. ikke for mye og ikke for lite :)
Boka virker interessant, men når du skriver at den var helt grei, ville jeg kanskje ikke lest den, for personlig mening har mye å si. Veldig bra du har tatt med et sitat fra boka også.
Liker veldig godt det du har skrevet her :) Spesielt det at du har med et lite utdrag fra boken. Jeg syns du har skrevet mye bra, vi får informasjon både om forfatteren og om innholdet, og du sier også din personlig mening. Dette er kjempebra. Jeg tror ikke jeg ville lest denne boken jeg heller, siden du sier den er helt grei og at den ikke svarte helt til forventingene. Men du har hvertfall skrevet mye bra, synes jeg :)
Legg inn en kommentar